Eg skal ha mi fórste munnlege framfóring. Ikkje berre fórste framfóring, men fórste gong eg snakkar hógt framfor ein klasse.
i geografi om mikroorganismar og litt til. som eg ikkje skjonar noko av.
dette er det eg skal lese:
En 2004, quelque 8,25 millions de producteurs répartis dans 17 pays, dont environ 90% vivent dans des pays en voie de développement, cultivent des OMG. Cependant, les principaux pays producteurs "d'OMG" cultivent 98% de la superficie mondiale en OMG et ceci seulement dans six pays:
- Les Etats-Unis, 59% de la superficie
- l'Argentine, 20% de la superficie
- Le Canada, 6% de la superficie
- Le Brézil, 6% de la superficie
- la Chine, 5% de la superficie
- le Paraguay, 2% de la superficie
...
ok, greit nok. eg skal lese opp ein tekst, og dumme meg ut. begge deler er uungâeleg, men det var jo ganske idiotisk at dei gav meg akkurat den delen av teksten. den med det stygge ordet superficie, dont, og ikkje minst les Etats-Unis. akkurat dei orda eg har vanskeligheter med a uttale fortare enn det ein brukar pa a sei ein setning pa norsk.akkurat dei orda som far munnen min til a vrenge seg, spyttet til a sprute med ein radius pa 2 meter rundt meg, og far den vesle trua eg har pa at eg mestrar fransk til a fa plass i eit tyggispapir.
men ok, fair enough, det kjem jo til a bli morsomt!
fortsettelse fólger
31 januar 2006
26 januar 2006
belgisk
for dei som er interesserte i min spraakfremgang, sa kan eg fortelle at eg kan:
se paa tv og forstaa
hore pa radio og forsta plus ou moins alt
snakke om unyttige ting. altsa bable
lese boker. og det gar heilt fantastisk. eg er kjempeflink. og serien eg holder pa med no, for eg har allerede lest to boker, handler om petit nicolas og dei 6-8 aar gamle vennene hans. no er eg snart 18, det vil sei at eg kun ligg 10 aar bak.
haha
eg kan ikkje:
skrive
heller ikkje lese innvikla artikler i aviser o.l
forresten kan eg heller ikkje snakke om noe nyttig eller interessant. vel eg kan, med fingrer og bein. men det tar lang tid.
se paa tv og forstaa
hore pa radio og forsta plus ou moins alt
snakke om unyttige ting. altsa bable
lese boker. og det gar heilt fantastisk. eg er kjempeflink. og serien eg holder pa med no, for eg har allerede lest to boker, handler om petit nicolas og dei 6-8 aar gamle vennene hans. no er eg snart 18, det vil sei at eg kun ligg 10 aar bak.
haha
eg kan ikkje:
skrive
heller ikkje lese innvikla artikler i aviser o.l
forresten kan eg heller ikkje snakke om noe nyttig eller interessant. vel eg kan, med fingrer og bein. men det tar lang tid.
kan ikkje siri komme til kakemannen, maa kakemannen komme til siri
ja. det er sant.
eg har baka kakemenn i dag. kva ant kan ein onske seg enn to metallboksar fulle av norske juletradisjonar?
egentlig ingenting. bortsett fra at eg ikkje var kvalm og kakemannfull
god jul
eg har baka kakemenn i dag. kva ant kan ein onske seg enn to metallboksar fulle av norske juletradisjonar?
egentlig ingenting. bortsett fra at eg ikkje var kvalm og kakemannfull
god jul
24 januar 2006
23 januar 2006
my imaginary dog Gunnar
Ok, sa her er siste nytt. eg har ein hund. den er ein golden labrador. ein rase som egentlig ikkje eksisterer. eller, gjer den det? eg veit ikkje. tinge er at eg og johanne var pa tur i helgen. sor i landet, rettare sagt arlon. hos alejandra, ei fra colombia. tingen var at ho budde hos dei rikaste folkene eg har sett pa lenge. dei budde i eit steinhus, dvs at alle golv var lagt med lakka stein,s ann harry golv du kanskje finn i dyre hotell. basseng hadde dei og. huset var tegna av madamen, pa ein mate litt "minimalistisk", og med dyre mobler og metalltrapp. skikkelig, skikkelig snobbete og kjólig.
verken eg eller hanne har noen gang lóge (verbet aa lyge) sa mykje i lopet av ei helg. og det var ikkje ein gang planlagt mellom oss.
men, det var egentlig bare for a vere hofflige.
sa, pa togturen heim seier ho: siri, eg visste ikkje du hadde hund.
- ikkje eg heller.
19 januar 2006
Run Bobby, run!
Festen hadde vart i to dager da ungdommene ble kastet ut. Flere av dem opptrådte truende da vektere dukket opp, blant annet ved å kaste sild og snøballer på dem.
17 januar 2006
KOM KOM KOM KØM
dette er ein oppfording til alle:
kom!
eg er er aleine fra 1. august til 17. april.
(hahaa. lurte dekan. eg meinte fra 1. april.)
familien min drar til venezuela, sa hotellet staar aapent!
kom!
eg er er aleine fra 1. august til 17. april.
(hahaa. lurte dekan. eg meinte fra 1. april.)
familien min drar til venezuela, sa hotellet staar aapent!
16 januar 2006
ein ting eg stadig blir fascinert over er nar sola skin gjennom morgonens damp, folk star og frys langs gatene og busstoppane, og det er kaldt. Men, saa viser det seg ikkje at det saa fryktelig kaldt. eller jo, faktisk. kaldt. for det er nemlig minus null grader. og det er det her eg bruker tid pa aa tenke pa.
Korleis kan det vere minus ingenting?
(ok, you smart ass, muligens den skjermen som henger pa forskjellig upraktiske, bortgoymde bygningar rundt om i byen faktisk ikkje kan vise - 0,2°C, men du tar poenget.)
For ingenting er jo.. bare et null. minus null vil jo sei at det er noe der likevel. saa, hadde det ikkje vore bedre om det stod minus èin? saa hadde eg, og folk pa mitt nivaa sluppe a bli lurt pa den maten! ver sa snill.
eg vil helst ikkje ha tankebry sa tidlig pa dagen.
ja, forresten. det har eg glomt a sei.
tidligare, altsa i mitt tidligare belgiske liv tok eg bussen om morgonen. Virkelig stappfull, liten, gammal gymsalluktandes buss. Som vanlig tar det rundt 20 min. (Om kvelden, uten rush tar det 5.) pluss a ga til busstoppen, venta pa ein tilfeldig buss siden eg aldri gidd a sjekke bussruta, og a ga fra busstoppet til skulen tar det over 30 minutt. men i det siste har eg begynt a ga. det er bra for alle sine deler. iallefall min. for:
1. eg kan hore pa musikk
2. det tar ikkje meir enn 15 min lengre enn med alt buss-styret
3. eg slepp a vokne av svettelukt og barnslige drittunger
4. eg móter pa faren til vertsostera mi kvar dag som er veldig hyggelig, litt lengre nedi gata
5. det viktigaste: nei, ikkje at eg er i fysiskaktivitet mamma, men at eg kan hore pa all den nye musikken eg laner pa mediateket. (eg har faat meg ny hobby)
6. og ja, eg er jo faktisk i aktivitet. det beste ved det er at eg blir meir opplagt av det
og forresten. eg veit eg har glomt a fortelle ein saerdeles saer ting om belgia.
dei eig ikkje sosialliv! samfunnet stenger klokka atte om kvelden. aa vere ute i gatene i byen etter ni blir sett pa som a vere ute klokka to i norge. ungdommer er sa og sei aldri med venner etter skulen. "for etter skulen ma man studere"; dvs lese igjennom notatarkene, se pa tv og gjere ingenting. kanskje vere pa daten a chatte. hurra for eit sosialliv.
det er heilt sprott. og januar har til no vore den verste maneden i belgia. eg eg skikelig lei. eg savner a ha mine einge folk rundt meg. det er skikkelig motlost a sitte pa skulen og sa og sei ikkje gjere noe. eg foler at eg bare sloser bort tid. vertsfamilen er ok. dei er greie, dei er snille, dei er kjedelige, dei er heilt gjennomsnittslige. dei er ein vertsfamilie. kva forventer eg? at dei skal bety like mye for meg som familen og venner i norge gjer? at dei skal bry seg om meg som om eg var familien midtpunkt? nei. sjolvsagt ikkje. eg forventer heller ikkje at eg skal fóle meg totalt som heime. det er bare slitsomt a vere pa besok... eit heilt ar.
nei da mamma. eg kjem ikkje heim for i juli. eg har det kjempekjekt her. i helgene, og pa onsdager nar eg er med dei andre utvekslingsstundentane. det er det som er utvekslingslivet. eg ville pa ingen mate bytte ut det her aret. bare til no har eg opplevd uturlig masse eg ikkje ein gong kunne ha dromt om i norge. (nei, eg begynner ikkje a bli verken nostaligisk eller sentimental, slapp av) tingen er, det er heilt fantastisk kjekt a vere her! ... nar det er kjekt. og nar det er surt, er det skikkelig kjipt!!
Korleis kan det vere minus ingenting?
(ok, you smart ass, muligens den skjermen som henger pa forskjellig upraktiske, bortgoymde bygningar rundt om i byen faktisk ikkje kan vise - 0,2°C, men du tar poenget.)
For ingenting er jo.. bare et null. minus null vil jo sei at det er noe der likevel. saa, hadde det ikkje vore bedre om det stod minus èin? saa hadde eg, og folk pa mitt nivaa sluppe a bli lurt pa den maten! ver sa snill.
eg vil helst ikkje ha tankebry sa tidlig pa dagen.
ja, forresten. det har eg glomt a sei.
tidligare, altsa i mitt tidligare belgiske liv tok eg bussen om morgonen. Virkelig stappfull, liten, gammal gymsalluktandes buss. Som vanlig tar det rundt 20 min. (Om kvelden, uten rush tar det 5.) pluss a ga til busstoppen, venta pa ein tilfeldig buss siden eg aldri gidd a sjekke bussruta, og a ga fra busstoppet til skulen tar det over 30 minutt. men i det siste har eg begynt a ga. det er bra for alle sine deler. iallefall min. for:
1. eg kan hore pa musikk
2. det tar ikkje meir enn 15 min lengre enn med alt buss-styret
3. eg slepp a vokne av svettelukt og barnslige drittunger
4. eg móter pa faren til vertsostera mi kvar dag som er veldig hyggelig, litt lengre nedi gata
5. det viktigaste: nei, ikkje at eg er i fysiskaktivitet mamma, men at eg kan hore pa all den nye musikken eg laner pa mediateket. (eg har faat meg ny hobby)
6. og ja, eg er jo faktisk i aktivitet. det beste ved det er at eg blir meir opplagt av det
og forresten. eg veit eg har glomt a fortelle ein saerdeles saer ting om belgia.
dei eig ikkje sosialliv! samfunnet stenger klokka atte om kvelden. aa vere ute i gatene i byen etter ni blir sett pa som a vere ute klokka to i norge. ungdommer er sa og sei aldri med venner etter skulen. "for etter skulen ma man studere"; dvs lese igjennom notatarkene, se pa tv og gjere ingenting. kanskje vere pa daten a chatte. hurra for eit sosialliv.
det er heilt sprott. og januar har til no vore den verste maneden i belgia. eg eg skikelig lei. eg savner a ha mine einge folk rundt meg. det er skikkelig motlost a sitte pa skulen og sa og sei ikkje gjere noe. eg foler at eg bare sloser bort tid. vertsfamilen er ok. dei er greie, dei er snille, dei er kjedelige, dei er heilt gjennomsnittslige. dei er ein vertsfamilie. kva forventer eg? at dei skal bety like mye for meg som familen og venner i norge gjer? at dei skal bry seg om meg som om eg var familien midtpunkt? nei. sjolvsagt ikkje. eg forventer heller ikkje at eg skal fóle meg totalt som heime. det er bare slitsomt a vere pa besok... eit heilt ar.
nei da mamma. eg kjem ikkje heim for i juli. eg har det kjempekjekt her. i helgene, og pa onsdager nar eg er med dei andre utvekslingsstundentane. det er det som er utvekslingslivet. eg ville pa ingen mate bytte ut det her aret. bare til no har eg opplevd uturlig masse eg ikkje ein gong kunne ha dromt om i norge. (nei, eg begynner ikkje a bli verken nostaligisk eller sentimental, slapp av) tingen er, det er heilt fantastisk kjekt a vere her! ... nar det er kjekt. og nar det er surt, er det skikkelig kjipt!!
09 januar 2006
(skule) aaret 2006
begynte riktig godt.
Litt samfunnsfag, litt fransk, masse lunsjpause; fire utvekslingselever, to vinflasker, La Citadelle, litt skulking, og til slutt litt kunsthistorie.
treng eg a sei meir?
livet er bedre noen gonger.
godt nyttar
Litt samfunnsfag, litt fransk, masse lunsjpause; fire utvekslingselever, to vinflasker, La Citadelle, litt skulking, og til slutt litt kunsthistorie.
treng eg a sei meir?
livet er bedre noen gonger.
godt nyttar
05 januar 2006
Gjettteleik, kva bilde hórer til kva slags tekst?
Dagens eventyr:
dagens eventyr har bestaatt av
shopping. som noen vil kalle det. eg vil kalle det hógt stressnivaa. aa utsette seg frivillig for fare. grunnen er at alt som kan krype aa gaa kjem ut paa gatene og inn i butikkane. Saa begynner dei aa klore og klafse paa klerene etc, slenge dei rundt om kring, slaass litt, staa i faretruende lange kóer, og det berre for aa próve klerene. deretter er det kóen for kassa. den tar heldigvis berre tre kvarter, siden 80% ikkje kjóper det dei akkurat har slengt fraa seg pa golvet, og ikkje minst staatt i kó for halve dagen
ei vertsmor som berre heilt plutselig befinn seg paa golvet, i ein forresten heilt gigantisk butikk som heiter FNAC. eg blei frivillig med inn i butikken, og det berre paa grunn av navnet. fnac, sjakk, tobakk, hakk..e, pakk, stakk. ser du ka eg meiner?
paa toget heim ein forsaavidt vanlig, kjedelig og hygienisk mann, hadde man kanskje trudd, som nabo. plutselig ser eg det begynner a tette seg igjen med grónn skodde inni toget, millisekundet etter kjenner eg at det smyg seg ein syrlig, klam stank som klip meg om hjarta opp i nasen. daa eg fekk konsentrasjonen tilbake snudde eg hovet i saktefilm mot venstre, og kva er det eg SER! (evt. ser og lukter)
ok, saa gale var det kanskje ikkje, men likvel. det var ikkje saa fryktelig a finne ut at han satt og klatta seg pa beina og taerne sine, som han hadde tatt av baade sko og sokker av.
BERK
men eg er storfornoygd. dagen har vore heilt perfekt. eg har fatt handla meg noen nye kler (yesss!!), stressa litt og.. jah, brukt penger. kva anna kan ein forvente av ein slik dag?
dagens eventyr har bestaatt av
shopping. som noen vil kalle det. eg vil kalle det hógt stressnivaa. aa utsette seg frivillig for fare. grunnen er at alt som kan krype aa gaa kjem ut paa gatene og inn i butikkane. Saa begynner dei aa klore og klafse paa klerene etc, slenge dei rundt om kring, slaass litt, staa i faretruende lange kóer, og det berre for aa próve klerene. deretter er det kóen for kassa. den tar heldigvis berre tre kvarter, siden 80% ikkje kjóper det dei akkurat har slengt fraa seg pa golvet, og ikkje minst staatt i kó for halve dagen
ei vertsmor som berre heilt plutselig befinn seg paa golvet, i ein forresten heilt gigantisk butikk som heiter FNAC. eg blei frivillig med inn i butikken, og det berre paa grunn av navnet. fnac, sjakk, tobakk, hakk..e, pakk, stakk. ser du ka eg meiner?
paa toget heim ein forsaavidt vanlig, kjedelig og hygienisk mann, hadde man kanskje trudd, som nabo. plutselig ser eg det begynner a tette seg igjen med grónn skodde inni toget, millisekundet etter kjenner eg at det smyg seg ein syrlig, klam stank som klip meg om hjarta opp i nasen. daa eg fekk konsentrasjonen tilbake snudde eg hovet i saktefilm mot venstre, og kva er det eg SER! (evt. ser og lukter)
ok, saa gale var det kanskje ikkje, men likvel. det var ikkje saa fryktelig a finne ut at han satt og klatta seg pa beina og taerne sine, som han hadde tatt av baade sko og sokker av.
BERK
men eg er storfornoygd. dagen har vore heilt perfekt. eg har fatt handla meg noen nye kler (yesss!!), stressa litt og.. jah, brukt penger. kva anna kan ein forvente av ein slik dag?
04 januar 2006
i byen
Daa eg var i byen i dag, saag eg ei dame med gips fra overarmen og ned til fingertuppane som (provde aa) renske seg mellom tenna med den gipsa armen...
01 januar 2006
Abonner på:
Innlegg (Atom)