ein ting eg stadig blir fascinert over er nar sola skin gjennom morgonens damp, folk star og frys langs gatene og busstoppane, og det er kaldt. Men, saa viser det seg ikkje at det saa fryktelig kaldt. eller jo, faktisk. kaldt. for det er nemlig minus null grader. og det er det her eg bruker tid pa aa tenke pa.

Korleis kan det vere minus ingenting?

(ok, you smart ass, muligens den skjermen som henger pa forskjellig upraktiske, bortgoymde bygningar rundt om i byen faktisk ikkje kan vise - 0,2°C, men du tar poenget.)

For ingenting er jo.. bare et null. minus null vil jo sei at det er noe der likevel. saa, hadde det ikkje vore bedre om det stod minus èin? saa hadde eg, og folk pa mitt nivaa sluppe a bli lurt pa den maten! ver sa snill.
eg vil helst ikkje ha tankebry sa tidlig pa dagen.

ja, forresten. det har eg glomt a sei.
tidligare, altsa i mitt tidligare belgiske liv tok eg bussen om morgonen. Virkelig stappfull, liten, gammal gymsalluktandes buss. Som vanlig tar det rundt 20 min. (Om kvelden, uten rush tar det 5.) pluss a ga til busstoppen, venta pa ein tilfeldig buss siden eg aldri gidd a sjekke bussruta, og a ga fra busstoppet til skulen tar det over 30 minutt. men i det siste har eg begynt a ga. det er bra for alle sine deler. iallefall min. for:
1. eg kan hore pa musikk
2. det tar ikkje meir enn 15 min lengre enn med alt buss-styret
3. eg slepp a vokne av svettelukt og barnslige drittunger
4. eg móter pa faren til vertsostera mi kvar dag som er veldig hyggelig, litt lengre nedi gata
5. det viktigaste: nei, ikkje at eg er i fysiskaktivitet mamma, men at eg kan hore pa all den nye musikken eg laner pa mediateket. (eg har faat meg ny hobby)
6. og ja, eg er jo faktisk i aktivitet. det beste ved det er at eg blir meir opplagt av det



og forresten. eg veit eg har glomt a fortelle ein saerdeles saer ting om belgia.

dei eig ikkje sosialliv! samfunnet stenger klokka atte om kvelden. aa vere ute i gatene i byen etter ni blir sett pa som a vere ute klokka to i norge. ungdommer er sa og sei aldri med venner etter skulen. "for etter skulen ma man studere"; dvs lese igjennom notatarkene, se pa tv og gjere ingenting. kanskje vere pa daten a chatte. hurra for eit sosialliv.

det er heilt sprott. og januar har til no vore den verste maneden i belgia. eg eg skikelig lei. eg savner a ha mine einge folk rundt meg. det er skikkelig motlost a sitte pa skulen og sa og sei ikkje gjere noe. eg foler at eg bare sloser bort tid. vertsfamilen er ok. dei er greie, dei er snille, dei er kjedelige, dei er heilt gjennomsnittslige. dei er ein vertsfamilie. kva forventer eg? at dei skal bety like mye for meg som familen og venner i norge gjer? at dei skal bry seg om meg som om eg var familien midtpunkt? nei. sjolvsagt ikkje. eg forventer heller ikkje at eg skal fóle meg totalt som heime. det er bare slitsomt a vere pa besok... eit heilt ar.



nei da mamma. eg kjem ikkje heim for i juli. eg har det kjempekjekt her. i helgene, og pa onsdager nar eg er med dei andre utvekslingsstundentane. det er det som er utvekslingslivet. eg ville pa ingen mate bytte ut det her aret. bare til no har eg opplevd uturlig masse eg ikkje ein gong kunne ha dromt om i norge. (nei, eg begynner ikkje a bli verken nostaligisk eller sentimental, slapp av) tingen er, det er heilt fantastisk kjekt a vere her! ... nar det er kjekt. og nar det er surt, er det skikkelig kjipt!!