Nok ein gong fredag, HERLIG! Og no er i tillegg hóstferie. Eg er glad!
Eg driv a sjekker ut togtabeller, for i morgo skal eg (staa tidlig opp, og) besóke Hilde i Verviers.
Sóndag skal eg móte Françoise-pappa for fórste gang, itillegg er det Halloween-fête pa La Citadelle om kvelden.
Mandag er det Tous-Saints -> helligdag. dvs at heile Belgia er fermè. (Stengt)
Tirsdag faar eg besók av Juho. Og eg gleder meg, veldig.
Onsdag skal gjengen (yfu'ane) mótast i brussel. Joanna Finland skal overnatte hos meg.
Torsdag skal me henge i Namur, og eg trur ein del jenter kjem.
Fredag skal eg pa ikea med Anne og Françoise.
Lórdag skal eg og Laura Ungarn ut med Mariana Mexico som blir 18.
Og paa Sóndag treng eg sikkert aa sove!
HappyHoliday!
gratulerer med 18aarsdagen i morgo KARI!
28 oktober 2005
25 oktober 2005
21 oktober 2005
Fredag - igjen!
Tiden gar alt for fort! Eg merker ikkje kor den blir av.
Ein an ting eg heller ikkje merker er fransken. Den kjem av seg sjolv.
Merkelig.
No er det helg, og i morgo skal eg pa YFU-samling her i Namur. Alt paa fransk, for no, etter over 2 mnder snakker jo alle fransk...
eg er glad eg har Federico, ein liten slappfisk, aa menge meg med.
Fraa filmen Emmenez-moi (Take me with you, trur eg)
Bon week-end à tous!
Ein an ting eg heller ikkje merker er fransken. Den kjem av seg sjolv.
Merkelig.
No er det helg, og i morgo skal eg pa YFU-samling her i Namur. Alt paa fransk, for no, etter over 2 mnder snakker jo alle fransk...
eg er glad eg har Federico, ein liten slappfisk, aa menge meg med.
Fraa filmen Emmenez-moi (Take me with you, trur eg)
Bon week-end à tous!
17 oktober 2005
16 oktober 2005
eg lev, fortsatt
Ja! Eg har det bra.
Fransken begynner a bli bedre, og det foles som om eg begynner a komme ut av ein slags dvale. Ein slags komunikasjonsvale. Det er herlig. Anbefales alle.
I det siste har eg lest ut to bilinguale boker. (Ei side engelsk, den andre fransk - samme innhold.) Hjelper pa ordvokabularet. Og det hjelper pa for a leare korleis det franske spraket egentlig fungerer. For det meste benytter eg meg av ein noksa simpel versjon av spraaket. Men som sagt; det gar bedre. Det foles som om eg endelig har tatt eitt til steg i trappa. Etter ein lang pause. Det foltes ialle fall slik ut, at det stod litt i ro ei stund.
Sosialt sett... ikkje sa mykje nytt. Fritida til den belgiske ungdommen bestar for det meste av a studere. Dei lev for studiene, virker det som. Det gjer det ikkje akkurat lettare a fa seg et sosialliv, og noen ganger blir eg paranoid og tenker at eg ma vere ein merkelig skapning soom ikkje har et sosialliv. Eg overdriv sjolvsagt, for eg har jo venner. Laura, ei anna utvekslingsstudent. (Legg merke til at eg skreiv venner i fleirtal.) Nar det gjeld dei blegiske folkene har eg kjempe mange "venner". I hermetegn frodi eg snakker ikkje noe saerlig skikkelig med dei. Det blir mykje "korleis gar
det, kva skal du i dag, er det kaldere i norge, forstar du noe i timane, liker du ... " bla bla bla. Men hei - det er definert som snakking.
Siden sist har eg vore i Atnwerpen eller Anvers som byen heiter pa fransk, men det er jo ein heil haug med ar siden. Det var kjekt. Og det var forvirrandes, ang sprak. Der var eg, norsk, snakka engelsk, prover heile tida a snakke fransk, mens eg forstod ein god del flamsk. Je suis spraak confused!
Dagen etter, altsa pa sondag, var Anne, Luc (kjaerasten), og eg pa ein liten sondagstur, sammen med turgjengen deirans. Me gjekk atten kilometer. Ja, eg var sliten etterpa! Eller, utkjort i beina. Fordi det var langt og evigvarande, men òg fordi me heile tida gjkk pa asfalt eller betong. Langs den eine kanalen etter den andre - som rakk til horisonten. (Nok ein overdrivelse, men det var slik det foltest.)
Pa mandag kveld var eg pa sykkeltur. Aleine i bekmorket. Langt vekke fra huset, Uten a ha den minste ide om kor eg var. Eg snudde eit par gonger. F.eks da eg sykla i ein svart allé og plutselig motte pa noen folk som satt rundt et bal - midt i nowhere. Og da eg sykla pa ein ganske smal veg, som gjekk rett fram, inn i morket, som enda i eit psykisk sjukhus-tun.
Etter ca ein og ein halv time kom eg heim. Men eg fortalte ikkje familien at eg hadde vore pa sykkeltur. Dei trudde eg var pa yoga. Og det var eg jo, nesten.
Eg begynner a bli ganske vant med livet. Har vaner og rutiner begynner a bli vaner og rutiner allerede, og det er rart a legge merke til. Det tok ikkje langt tid. Og snart er eg sikkert blind pa dei, sann som eg var heime. Synst ikkje du det er rart, korleis me har ein tendens til a ha eit slags meir eller mindre gjennomgaende monster som me fól einaste dag, kvar einste veke, kvar einaste ar. - Uten a legge saerlig merke til det?
Fransken begynner a bli bedre, og det foles som om eg begynner a komme ut av ein slags dvale. Ein slags komunikasjonsvale. Det er herlig. Anbefales alle.
I det siste har eg lest ut to bilinguale boker. (Ei side engelsk, den andre fransk - samme innhold.) Hjelper pa ordvokabularet. Og det hjelper pa for a leare korleis det franske spraket egentlig fungerer. For det meste benytter eg meg av ein noksa simpel versjon av spraaket. Men som sagt; det gar bedre. Det foles som om eg endelig har tatt eitt til steg i trappa. Etter ein lang pause. Det foltes ialle fall slik ut, at det stod litt i ro ei stund.
Sosialt sett... ikkje sa mykje nytt. Fritida til den belgiske ungdommen bestar for det meste av a studere. Dei lev for studiene, virker det som. Det gjer det ikkje akkurat lettare a fa seg et sosialliv, og noen ganger blir eg paranoid og tenker at eg ma vere ein merkelig skapning soom ikkje har et sosialliv. Eg overdriv sjolvsagt, for eg har jo venner. Laura, ei anna utvekslingsstudent. (Legg merke til at eg skreiv venner i fleirtal.) Nar det gjeld dei blegiske folkene har eg kjempe mange "venner". I hermetegn frodi eg snakker ikkje noe saerlig skikkelig med dei. Det blir mykje "korleis gar
det, kva skal du i dag, er det kaldere i norge, forstar du noe i timane, liker du ... " bla bla bla. Men hei - det er definert som snakking.
Siden sist har eg vore i Atnwerpen eller Anvers som byen heiter pa fransk, men det er jo ein heil haug med ar siden. Det var kjekt. Og det var forvirrandes, ang sprak. Der var eg, norsk, snakka engelsk, prover heile tida a snakke fransk, mens eg forstod ein god del flamsk. Je suis spraak confused!
Dagen etter, altsa pa sondag, var Anne, Luc (kjaerasten), og eg pa ein liten sondagstur, sammen med turgjengen deirans. Me gjekk atten kilometer. Ja, eg var sliten etterpa! Eller, utkjort i beina. Fordi det var langt og evigvarande, men òg fordi me heile tida gjkk pa asfalt eller betong. Langs den eine kanalen etter den andre - som rakk til horisonten. (Nok ein overdrivelse, men det var slik det foltest.)
Pa mandag kveld var eg pa sykkeltur. Aleine i bekmorket. Langt vekke fra huset, Uten a ha den minste ide om kor eg var. Eg snudde eit par gonger. F.eks da eg sykla i ein svart allé og plutselig motte pa noen folk som satt rundt et bal - midt i nowhere. Og da eg sykla pa ein ganske smal veg, som gjekk rett fram, inn i morket, som enda i eit psykisk sjukhus-tun.
Etter ca ein og ein halv time kom eg heim. Men eg fortalte ikkje familien at eg hadde vore pa sykkeltur. Dei trudde eg var pa yoga. Og det var eg jo, nesten.
Eg begynner a bli ganske vant med livet. Har vaner og rutiner begynner a bli vaner og rutiner allerede, og det er rart a legge merke til. Det tok ikkje langt tid. Og snart er eg sikkert blind pa dei, sann som eg var heime. Synst ikkje du det er rart, korleis me har ein tendens til a ha eit slags meir eller mindre gjennomgaende monster som me fól einaste dag, kvar einste veke, kvar einaste ar. - Uten a legge saerlig merke til det?
05 oktober 2005
I dag har eg, for forste gang siden 14. august snakka norsk ansikt til ansikt med noen. Og det var ikkje spesielt lett. For det forste var det skikkelig tungegymnastikk, og for det andre hortes det skikkelig rart ut. Eg blei nesten flau. Og sa var det vanskelig a finne utrykk, og sa ord som uforstaa (misforsta.) Er det mulig?
Eg motte ei skikkelig super tronderjente som heiter Hilde. Men det var fint a mote noen som er fra 'din gjeng' (- ja eg snakker om patriotisme, og "fellesskapet".) Og dagen blei meir eller mindre komplett da eg fekk ein utgave av stjernemagasinet C! av Hilde, som Hildemamma hadde sendt ho. Og ho inviterte meg pa a-hakonsert i neste veke. Ho sa det var ein Landsplikt. Ha Ha =)
Til helga skal mest sannsynlig familien til Antwerpen. (Det vil sei mine tidligare vertsbródre og meg.) Mesteparten av dagen kjem nok til a bli pa toget, men det er nok absolutt verdt det. Eg gleder meg. Og skal sjolvsagt legge igjen pengane mine heime. Ei sjakktrekk eg burde ha tatt i bruk mykje tidligare.
Pa skulen er ting som for, bortsett fra at eg har bytte matte mot tysk. Forhapentligvis vil det ga bedre der. ha, ha.
Franskvokabularet har sholvsagt voks siden sist, og eg er klar for a begynne a pugge pa verb. I fortid og fremtid.
Eg savner Emilio.
I morgo skal eg ha engelskprove, og de hores kanskje lett ut - men nei. For laeraren snakker pa fransk, og me ma skrive pa engelsk. Noe som forer til at eg oppnar sann ca 50% poeng. Men det gar fint. For eg er helten i handball.
Ho, ho.
Eg motte ei skikkelig super tronderjente som heiter Hilde. Men det var fint a mote noen som er fra 'din gjeng' (- ja eg snakker om patriotisme, og "fellesskapet".) Og dagen blei meir eller mindre komplett da eg fekk ein utgave av stjernemagasinet C! av Hilde, som Hildemamma hadde sendt ho. Og ho inviterte meg pa a-hakonsert i neste veke. Ho sa det var ein Landsplikt. Ha Ha =)
Til helga skal mest sannsynlig familien til Antwerpen. (Det vil sei mine tidligare vertsbródre og meg.) Mesteparten av dagen kjem nok til a bli pa toget, men det er nok absolutt verdt det. Eg gleder meg. Og skal sjolvsagt legge igjen pengane mine heime. Ei sjakktrekk eg burde ha tatt i bruk mykje tidligare.
Pa skulen er ting som for, bortsett fra at eg har bytte matte mot tysk. Forhapentligvis vil det ga bedre der. ha, ha.
Franskvokabularet har sholvsagt voks siden sist, og eg er klar for a begynne a pugge pa verb. I fortid og fremtid.
Eg savner Emilio.
I morgo skal eg ha engelskprove, og de hores kanskje lett ut - men nei. For laeraren snakker pa fransk, og me ma skrive pa engelsk. Noe som forer til at eg oppnar sann ca 50% poeng. Men det gar fint. For eg er helten i handball.
Ho, ho.
Abonner på:
Innlegg (Atom)