I dag har eg, for forste gang siden 14. august snakka norsk ansikt til ansikt med noen. Og det var ikkje spesielt lett. For det forste var det skikkelig tungegymnastikk, og for det andre hortes det skikkelig rart ut. Eg blei nesten flau. Og sa var det vanskelig a finne utrykk, og sa ord som uforstaa (misforsta.) Er det mulig?
Eg motte ei skikkelig super tronderjente som heiter Hilde. Men det var fint a mote noen som er fra 'din gjeng' (- ja eg snakker om patriotisme, og "fellesskapet".) Og dagen blei meir eller mindre komplett da eg fekk ein utgave av stjernemagasinet C! av Hilde, som Hildemamma hadde sendt ho. Og ho inviterte meg pa a-hakonsert i neste veke. Ho sa det var ein Landsplikt. Ha Ha =)
Til helga skal mest sannsynlig familien til Antwerpen. (Det vil sei mine tidligare vertsbródre og meg.) Mesteparten av dagen kjem nok til a bli pa toget, men det er nok absolutt verdt det. Eg gleder meg. Og skal sjolvsagt legge igjen pengane mine heime. Ei sjakktrekk eg burde ha tatt i bruk mykje tidligare.
Pa skulen er ting som for, bortsett fra at eg har bytte matte mot tysk. Forhapentligvis vil det ga bedre der. ha, ha.
Franskvokabularet har sholvsagt voks siden sist, og eg er klar for a begynne a pugge pa verb. I fortid og fremtid.
Eg savner Emilio.
I morgo skal eg ha engelskprove, og de hores kanskje lett ut - men nei. For laeraren snakker pa fransk, og me ma skrive pa engelsk. Noe som forer til at eg oppnar sann ca 50% poeng. Men det gar fint. For eg er helten i handball.
Ho, ho.