Del 2

Onsdag 24.august

I dag var eg i byen Namur for forste gong, (men uten a mote vertsfamilien min.) Namur er ein gammal by, med bruer og gamle og fine bygninger. Masse uteliv og butikkar. Eg likte meg kjempegodt der, og ser fremtil neste fredag - for da flytter eg dit! Det er ein mellomstor by, med ca 100 000 innbyggarar. Den har to store elver, og ei stor, flott borg pa ein av ásane som omringer byen.

I morgo drar Juho, Federico og eg meg tog til Liége, ein av Belgias storste byar, pa YFU-camp. Eg gleder meg til a mote alle dei andre, ca 30 stk fra heile verden. Trur det til og med kjem to gutter fra Kina der! Det blir sikkert deilig a mote fleire som har gatt igjennom dei samme traumtiske tingene som meg i det siste. Ha, ha!

Dei siste dagane har gatt fort. Og den verste heimlegselen, (eller kanskje Emiliolengselen,) har gatt over. Istedenfor a tenke pa folk heime, og savne dekan, har eg begynt a tenke pa korleis det kanskje kjem til a bli i Namur; begynne pa skulen, fritisaktiviteter der, og a fa venner. Det gjer meg glad. For eg gleder meg, mykje! Og sa har eg ''oppdaga'' at den einaste maaten a bli aktivisert, er ved a gjere det sjolv. Sa i det siste har eg gatt ein del rundtomkring, skrive noen fa brev, lest litt, og ovd litt pa fransken for meg sjolv. Men det siste har det ikkje blitt sa mykje til... - som det kanskje burde. Men eg tenker det kjem etterkvart. Og det gjer det vel òg. Og i alle fall nar eg kjem til Namur og vertsmor Anne kun snakker fransk!
François virker som ei skikkelig hyggelig jente. Eg har snakka ein del med ho pa Msn, og fatt ein del bilder. F.eks det her, som er av Anne og François.
Grunnen til at eg er her i Tertre no i begynnelsen er at begge vertssostrene mine driv pa med eksamener i ulike fag, men aller mest for at det mest sannsynlig ikkje er plass til meg i huset enda. Men det blir det fredag 2.september, etter at Cathrine, den eldste vertssosteren min pa 18 reiser til Venezuela. Gjennom YFU, som meg. Murhusa i byane er vanlegvis ganske sma.

I det siste har eg mott pa fleire folk som har stoppa meg pa gata, og som vil snakke. Dei spor kor eg kjem fra, kor eg bur, og ka eg gjer her nede. Noen kommenterer at eg ser nordisk ut, andre at det er anna klima her nede.
Alle seier Bonjour! nar dei passerer, og smiler. I allefall her i Tertre, som er ein liten plass. Og alle klemmer nar ein motes, noe alle veit. Men det er fortsatt litt rart. Eg liker meg godt her i Belgia! Eg trur eg kan bu her et ar, ja. (Tenker forresten litt pa korleis det vil bli a komme tilbake til vetle Voss etter a ha vore i Namur i dag, som virkelig er ein by! Men det er kanskje litt for tidlig a tenke pa sant.. Haha.)

Ja, eg liker meg her! Eg kjenner ikkje ein gong spesielle hus-, gate eller butikklukter meir. Og eg har begynt a smake pa oster. Som forelopig smaker ... du veit. Det samme som dei sakalte eksotiske ostane i Noreg smaker.

Haper alle har det bra heime! Og at eg far vite om ting som skjer. For eg vil gjerne hoere litt sladder. Spesielt fra voss, takk. ha ha. Nei, helst vil eg bare hoere om de savner meg ;)
Eg er glad for at eg endelig har fatt oppdatert bloggen. Hels alle!

So long!