7 dager, 7 netter

No har eg faktisk vore her ei heil veka. Men det foles mykje meir. Noen dager bestar dagane vare av innhold som f.eks a dra til naermaste byen Mons, andre ingen ting. Sa nar eg tenker tilbake pa denne veka, sa fornemmer eg kun tidsrommet. Ikkje kvar enkelt dag, eller kva me har gjort. Vel, sjolvsagt husker eg at me har vore i byen, at me har spelt pingpong og fotball. At eg har lest litt, og hort pa musikk...


Eg har det egentlig fint. Men det er vanskelig a gje ein generell beskrivelse av korleis eg har det. For det gar veldig opp og ned. Det forandrer seg fleire gonger for dagen. Min gamle, kjedelige og kjente verden har slutta a eksistere. Og eg prover a takle det. Noe eg klarer innimellom. Andre gonger ikkje. Og det er verst om kvelden, nar eg savner alle. Og spesielt Emilio. Men eg har det jo bra! Det er ikkje meinigen a gje dekan feil inntrykk! Folkene me bur hos er skikkelig hyggelige. Husmor Josiane og ingenior Jean-Claude, som begge er minst 60.
Grunnen til at eg skriv me heile tiden er at eg bur sammen med to andre utvekslingsstudenter: Juho fra Finland og Federico fra Argentina. Juho er skulenerden og Federico er han kule. Me har det kjekt sammen, og ler mykje. Ofte fordi me sitt i sofaen; stirrer i taket og kjeder oss sa me far latterkrampe. Og sa har me etterkvart utvikla ein del intern humor. Juho snakker fransk og har blitt ein slags tolk for Federico og meg.

Maten er god, og litt annerledes. Dei et suppe til forrett, og morkt kjott kvar dag. Frokost nar eg vokner (i ellevetiden,) og middag i ett-totiden. Og kveldsmat i sju-attetiden. Noen ganger et eg ikkje frokost, noe som vil sei at eg et 2 maltid heile dagen.. -> Eg blir kjempe sulten!

Ellers er det heilt fryktelig med mygg her! Kvar morgon har eg minst to nye stikk. Og sa er datatastaturet sa vanskelig!

Eg bur forresten i eit stort, stort murhus. Som har ein stor hage. Jean-Claude har sann kjoretoy-grasklipper, som eg har fatt prove :) Kul, gammal mann. Hogrosta, veldig blid, har bart og royker. Heile tiden. Husmor er koselig. Snakker franskengelsk og naermest bur pa kjokkenet.

Her om dagen ringte eg til verstfamilien min. Det var litt skummelt. Eg klarte ikkje a snakke med vertsmor Anne i telefonen, sa Josiane matte ta over. Etterpa fortalte ho at Anne var veldig hyggelig. Ho er sjukepleier, og jobber 3 netter i veka. I tillegg skal eg bu sammen med François, som er like gammel som meg. Me snakker sammen pa msn. (Sa dei har internett.) Ho driv med svomming, speideren og kor. Med andre ord. veldig aktiv. Eg gleder meg til a komme dit! Dei har forresten ein katt òg.

Alle snakker engelsk her, noe som forer til at eg heller ikkje prover a snakke fransk. Men eg klarer meg nar eg ma, med dei fa ordene eg kan. Og sa prover jo dei a laere oss litt, oftest med middagbordet nar alle er sammen. "Korleis gar det? Kva vil du ha? Kan du sende meg vatten? Kva skal du i dag/etterpa?" osv. Sa eg har jo sjolvsagt laert noe...
Ellers bruker eg ein del tid for meg sjolv, for a slappe av og prove a bli vant med situsajonen. Pleier a ga til kanalen ikkje sa langt fra her for a hore pa musikk og se pa fisken som hopper. Eg bur midt i nowhere med masse kyr og hester. Tar det rolig no i begynnelsen sa eg er klar for program heile tiden nar eg kjem til Namur. Rekner med eg kjem til a bli fort trott om kvelden der. Og spesielt nar skulen begynner atte og er ferdig i firetiden.

Haper det gar bra med alle heime! Hels folk :)
Helsing siri