14 juni 2006

Eg foler meg som min far

At eg er heit prikk lik han. Berre ein feminin og ung utgave. Ikkje personlighet. Men utenpa. Eg veit ikkje heilt kossen eg foler det.

Herregud for ein rar folelse!

2 kommentarer:

guro sa...

og din far er ein supring av og til.
heile vatle elskar han og han spelar piano som ein gud og trekkspel som jesus og han smiler og tutar på meg når han køyrer forbi og av og til blir eg kjempe skremt og så ser han da, og så holde han på å dø fordi at han skremte meg.

og slik går nu dagan.

Siri sa...

men sporsmalet er jo: held han pa a do fordi han ler, eller fordi han blir redd? :p