Be Kool Blomkaalsuppe

Ein liten anekdote fra min belgiske kvardag og mor Anne

Anne har kjópt blomkaal, og sidan ho gaar rundt og tenker pa det eg sa for 10 mnd sidan hugsa ho at eg fóretrekk raa grónnsaker. Derfor koker ho ikkje heile, men legg igjen litt til meg. Hurra! synst eg, og begynner a fortelle om mamma sin utrulig gode blomkaalsuppe. Her i Belgia lager man nemlig suppe kun av vatn og grónnsaker nemleg. Vidare tenker eg at; eg ma hugsa a sei til mamma at eg har lyst pa blomkaalsuppe den dagen eg kjem heim. (Mamma, kan eg faa blomkaalsuppe nar eg kjem heim?)
Og sidan eg har verdens med distré hukommelse skriv eg pa tavla pa kjónet: B.K.Sup, som de kan se. (Med oransje.)
Dager etterpa kjem eg ned pa kjókkenet, og móter ei svaert sa oppgira Anne. Ho ser pa meg og held pa a le seg i hjel. Ho peker pa tavla og seier/nesten skrik: EG SKREIV OH YE, FORDI AT EG SAAG DU HADDE SKREVE BEE KOOL S'IL VOUS PLAÎT! (s'il vous plaît: "vaer sa snill") Og sa virker det som om ho ler sa mykje at ho ikkje klarer a faa ut all latteren i seg. Noe som fórer til hóglytte hikst.

Eg har ei morsom vertsmor. Men tingen er at nar det kjem folk pa besok, sa blir ho heilt utrulig normal. Nesten litt for normal; hyggelig, koselig og fornuftig. Noe som gjer at det med andre ord eg eg som blir den galne her.

Her er eit bilete av heile familien min, daa me var pa bowling. Gjett kven vertsmora mi er.