for masse. Mest av alt er eg redd for a komme heim igjen til Norge. Redd er kanskje litt stertk, men eg er bekymra. Eller, ikkje heilt bekymra heller. Eg er bare veldig rastlos nar eg tenker pa livet mitt heime.
Eg er litt redd for at eg kjem til a fola meg heilt vekke. Eg er redd for a begynna pa skulen igjen. Eg er redd for a mota alle sammen igjen, og fola meg heilt utdatert. Eg er litt redd for at alle har forandra seg, og at eg ikkje kjenner dei igjen. Eller kanskje at eg har forandra meg. Men det eg er aller, aller reddast for det er at eg ikkje har forandra meg i det heile tatt. Tekn om eg er presis den samme som nar eg drog.
wow.
1 kommentar:
Alle her i Norge (Les: Reidar) har ikkje forandra seg dei heller. Alt er ganske likt foruten forandringer i boplass og litt bedre skjeggvekst og kanskje noen nye venner og nye planer framover i livet og nye prioriteringer og en heilt ny forståelse for seg sjølv og alle andre, og mangelen på deg over like lang tid som dei egentlig har kjendt deg... Men ellers er alt ganske normalt.
Legg inn en kommentar