om eg seier at ost+vin+kultur=frankrike seier kanskje noen av dekan shut the fuck up siri.
men det er ikkje det denne posten skal handle om.
eller jo, litt.

i dag, sondag, mens knut lag og sov, tok vertsforeldrene hans meg med pa et marked. et marked full av skrikandes selgjarar, skrikandes barn, skrikandes voksne, og stille griser, honer og kyllingar. for som me veit har jo dei allerede sjekka inn i guds hotell ( evt bordell). men tilbake til markedet. Kyllingane/honene hadde fremdeles hovud. du veit, dei kvite sammenbunde klompane. sann som dei har pa spar. bare at der slepp me a bli minna pa at det faktisk er kroppen til et ex-levande dyr.
det er berre eint ting a sei:

berk!


men tingen var at plutselig horer eg ein unge som skrik. hyler, grin, sutrer, jamrer. ein sann som sitt i barnevogn. ein sann unge som far man til a tenke: kom igjen! er ikkje du litt for stor for a vere SAA barnslig og egoistisk? se deg rundt! trur du virkelig at du er den einaste her som har lyst pa alt du vil, din oppmerksomhetshore? men det var det neste som gjorde inntrykk. (nei, foreldrene gav ikkje den velse tingen ein fik.) men istedenfor a lofte unegn opp, dytte snop inn i munnen etc fann faren fram ein av posane fra markedet, den fra osteavdelingen, og fann fram ei stor osteskive og gav den til ungen som stoppe opp med alle sine oppmerksomhetsplaner.

da tenkte eg: eg er i frankrike